Er Gjør det selv-kulturen på randen av utryddelse, eller?

Jeg har aldri vært naturtalent når det kommer til håndverk og reparasjoner, men jeg har en mann som har vært omgitt av Gjør det selv eller Do It Yourself (DIY) fra barndom. Hans interesse ble vekket i oppveksten da han jobbet sammen med faren sin, en DIY entusiast, i hans verksted og hjalp ham med diverse prosjekter. Denne interessen har fulgt ham gjennom hele livet. Ingen oppgaver eller prosjekter er for vanskelige for ham, selv om han aldri har gjort det før. Han leser, lærer og fikser.

Jeg er vitne til den store gleden som ligger i å jobbe med og lage ting selv.

Men vi lever i en tid med rask urbanisering, økonomisk velstand, globalisering, endrende familiestrukturer og en altoppslukende digitalisering. Dette har ført til en drastisk nedgang i DIY-kulturen, som har vært en stolt tradisjon i mange samfunn.

Mens urbane innbyggere strømmer til klargjorte leiligheter og hjem med begrenset plass for DIY-verksteder, mister mange av oss muligheten til å utvikle praktiske ferdigheter og den følelsen av mestringsfølelse som følger med å fullføre prosjekter selv.

Urbaniseringen har gjort det vanskeligere å finne egnede steder for DIY-aktiviteter, og økonomisk velstand har ført til at flere mennesker leier profesjonelle i stedet for å gjøre jobbene selv. Globaliseringen har brakt billig arbeidskraft fra fjerne land, og endringen i familiestrukturer har redusert behovet for store DIY-prosjekter i mange hjem. Mens digitalisering og AI-teknologi omfavnes i stadig større grad i våre liv, er DIY-kulturen fortsatt en bastion for praktisk håndverk og problemløsning som AI ikke kan erstatte.

Covid-19-pandemien har også akselerert en økning i digital tilkobling og fjernarbeid, noe som har ført til en økende følelse av digital utmattelse. Når vi nå søker etter balanse og fysiske og lokale aktiviteter i livet, kan DIY-kulturen oppleve en gjenoppblomstring. Dette kan bli en måte å motvirke overstimuleringen og avstanden som ble brakt om av langvarige digitale tilstedeværelse.

Min manns lidenskap for DIY-prosjekter har gitt ham glede og en følelse av prestasjon som få andre aktiviteter kan matche. Han har lært seg selv å takle alt fra hjemmeoppussing til reparasjoner av elektronikk, og denne kunnskapen har gitt ham en følelse av uavhengighet og selvsikkerhet. Men han er også blant de heldige som har kunnet opprettholde denne lidenskapen på grunn av tidlig eksponering og oppvekst i en mindre by, hvor plassen og mulighetene for praktisk arbeid var tilgjengelige.

Det er på tide å se på hvordan vi kan stimulere DIY-tendensene, spesielt blant de yngre generasjonene som vokser opp i en verden der fysiske ferdigheter kan bli undervurdert.

Det er en mulighet til å utvikle nye konsepter og innovasjoner som kombinerer det fysiske og digitale, som fremmer lokal samarbeid og selvhjulpenhet, og som gir folk muligheten til å utforske og opprettholde sine praktiske ferdigheter.

Min manns ikke unike historie og gleden han har funnet i DIY-prosjekter, selv i en tid med endringer og utfordringer, viser at DIY-kulturen fortsatt har mye å tilby. Den kan tilby oss ikke bare praktiske ferdigheter, men også en følelse av prestasjon og fornyet tilknytning til våre omgivelser. Det er virkelig på tide å satse på denne verdifulle kulturen, slik at den kan fortsette å berike livene våre i fremtiden.